Nå har jeg fått i meg masse rart, alt fra A til Å (som heldigvis er sunnt) og sitter i kjellerstuen med planen om å se på cugar town episodene siden jeg ikke klarer å holde følge på tv da den kun blir sendt en gang i uken. Har sittet her og besøkt et par bloggsider der jeg fant meg en blogg jeg kommer til å følge hver dag fremover nå. Jenta som skriver bloggen er lik meg. Vi begge har et mål som vi ofrer oss for. Av en eller annen grunn fikk jeg heller lyst til å ta litt styrke nå enn å se på cugar town. Tror det er fordi
denne bloggen får meg motivert til å trene enda hardere.
For dere som har fulgt bloggen min en stund nå vet at jeg har ligget på operasjonsbordet med brekt bein og ankelen ut av ledd. Dere vet også at jeg har lidet etter operasjonen med gips og krykker. Jeg har ALDRI hatt det så fælt i hele mitt liv. Bare av å se laget trene mens du selv sitter på sidelinja og vet at du verken kan gå, løpe eller spille på tre måneder. Etter tre måneder med helvette har jeg blitt mer motivert og satser virkelig på sporten jeg driver med nå. Det er utrolig rart bare av tanken på at jeg muligens hadde sluttet på sporten om jeg ikke hadde måtte opplevd det jeg måtte oppleve. Jeg var den jenta som drev med to sport som jeg ikke satset helt på. Jeg brydde meg så vidt om å komme meg til treningene.
Men nå er trening alt for meg! Takket været bruddet, takket være elverumsjenta som brakk beinet mitt selv om jeg blir drit forbanna hver gang jeg ser henne på den andre siden av bana. Brudd og all slaks skader er det verste som kan skje med en idrettsutøver. Men takk for alt det fæle jeg har opplevd for at jeg har kommet meg et skritt nærmere målet mitt.

Etter å ha lest denne boken som heter
I hodet på en toppidrettsutøver har jeg fått med meg det viktigste om hvordan en toppidrettsutøver tenker. Sånn skal jeg også tenke. Jeg anbefaler alle sterkt om å lese denne boken!
Jeg blogger kanskje ikke om trening lenger, men jeg trener mer enn det jeg hadde forventet selv. Jeg møter opp på alle treninger fordi jeg mener at alle treninger er like viktige. Som Olympiatoppen hevder, 1000 i året, 3 timer om dagen. Det er på treninger man kan forbedre seg og kunne ta sjanser for å bli bedre på det man selv vil bli bedre i. Gjør man en feil, må man bare fortsete å øve.
Man lærer av sine egne feil. Stemmer ikke dette?
Måtte få ut noe på bloggen som jeg har tenkt veldig mye på uten å blogge om det. Men dette er meg i hverdagen. Meg, Monica Nguyen. Takk for at dere leser dette (for de som gjøre det). Lurer dere på noe, er det bare å spørre. Om beinet eller om meg.